MeshCore i Sør-Norge

Det er noe grunnleggende tiltalende ved et nett som ikke er avhengig av noe. Ingen basestasjon, ingen operatør, ingen sky. Bare små radioer som sender korte meldinger videre til hverandre, på fri frekvens, drevet av et solcelle- panel eller et batteri som varer i månedsvis. Faller mobilnettet — eller strømmen — står dette fortsatt.

Det er egentlig en moderne versjon av radioamatørene: de samme folkene som i generasjoner har bygget sine egne antenner og snakket med verden over eteren, bare med små digitale radioer og pakker i stedet for morse. Samme dugnadsånd, samme glede over at noe virker fordi du bygde det selv.

For å gjøre det konkret: herfra når meldingene mine helt til Tyskland — rundt åtte hopp nedover gjennom Sverige og Danmark, node for node, uten at ett eneste av dem går via mobilnett eller bredbånd. Kartet over er ikke en plan. Det er noder som står ute akkurat nå.

MeshCore er programvaren som får det til å skje. Det er en lett mesh-protokoll for LoRa-radioer, i slekt med Meshtastic men bygget annerledes: her videresender ikke håndholdte enheter trafikk i det hele tatt. Det er den viktigste forskjellen, og den er verdt å forstå før du kjøper noe.

Her er hvordan jeg satte opp mine to første noder — én repeater og én companion — og konfigurerte dem for mesh-nettet i Sør-Norge.

Tre roller, tre formål

I MeshCore er rollen ikke en innstilling du skrur på i etterkant. Den er en egen firmware du flasher, og den bestemmer alt:

• Companion — den håndholdte. Paret til telefonen din over Bluetooth, og det er her du faktisk leser og skriver meldinger. Den videresender ingenting — den snakker bare med nettet gjennom repeaterne. Det høres bakvendt ut, men det er nettopp det som holder rutingen ren.
• Repeater — infrastrukturen. En fast node du plasserer bevisst, høyt og fritt, som løfter meldinger videre. Dette er det som gir nettet rekkevidde.
• Room Server — en oppslagstavle som lagrer meldinger og gir dem videre til de som kobler seg på senere. Den lot jeg ligge denne gangen.

Hvis du kommer fra Meshtastic: forskjellen er at der repeterer klientene også, og nettet kan velge dårlige ruter gjennom noder som beveger seg. MeshCore skiller de to jobbene helt. Færre noder som roper i munnen på hverandre.

Vil du se hvordan nettet faktisk ser ut i sanntid — hvilke noder som er oppe, hvem som hører hvem — er CoreScope et fint sted å følge med. Og miljøet rundt Oslofjorden samler seg på Oslofjord Mesh.

Delelisten

To noder, to formål, to helt ulike måter å flashe på.

Repeateren — Seeed Studio XIAO nRF52840 + Wio-SX1262. Jeg valgte nRF52 med vilje: den er laget for å bruke nesten ingenting. En repeater skal stå ute i månedsvis på et lite batteri eller et solcellepanel, og nRF52840 sover mellom pakkene på en måte en ESP32 ikke gjør i nærheten av. Wio-SX1262-radioen sender på 22 dBm (rundt 158 mW), som er rikelig for god rekkevidde med en anstendig antenne.

Companionen — Heltec WiFi LoRa 32 V4. ESP32-S3 med SX1262 og både BLE og WiFi. Her spiller ikke strømforbruket samme rolle — den ligger i lomma eller på pulten, koblet til telefonen. BLE er det companionen bruker for å snakke med appen; WiFi er nyttig for oppdateringer og som bro.

Én ting å avklare før du bestiller: antenne og bånd. I Norge og resten av Europa bruker vi 868 MHz (EU868). 915 MHz er USA-båndet — en 915-antenne ser helt lik ut og skrur rett på, men er feil frekvens her og gir deg elendig rekkevidde. Sjekk at både radiomodulen og antennen er EU868-varianten.

Flashe repeateren (nRF52 — dra og slipp)

Det fine med nRF52 er at du ikke trenger noe verktøy i det hele tatt. Kortet oppfører seg som en USB-minnepinne.

1. Koble XIAO nRF52840 til maskinen med USB-C.
2. Dobbelttrykk reset-knappen. Kortet monteres nå som en USB-disk på maskinen — den heter noe sånt som XIAO-BOOT.
3. Gå til MeshCore-flasheren, velg XIAO nRF52840, og velg Repeater-firmwaren. Last ned .uf2-fila.
4. Dra .uf2-fila over på USB-disken. Kortet flasher seg selv og starter på nytt. Det er hele operasjonen.

Ingen driver, ingen serieport, ingen kommandolinje. Går noe galt, dobbelttrykk reset igjen og slipp fila på nytt.

Flashe companionen (ESP32 — web-flasher)

Heltec-en er en ESP32 og flashes over serieporten rett fra nettleseren. Dette krever en Chromium-basert nettleser — Chrome, Edge eller Brave — fordi det bruker Web Serial, som Safari og Firefox ikke støtter.

1. Koble Heltec V4 til med USB-C.
2. Åpne flasher.meshcore.io i Chrome.
3. Velg Heltec V4 og Companion (BLE)-firmwaren.
4. Trykk flash, og velg riktig serieport når nettleseren spør. Flasheren advarer før den sletter kortet — det er forventet ved førstegangs installasjon, så bekreft.
5. Når den er ferdig, installer MeshCore-appen på telefonen og par companionen over Bluetooth.

Går tilkoblingen tregt: hold BOOT-knappen inne mens du kobler til USB, så tvinger du kortet i flash-modus.

Konfigurere for Sør-Norge

Dette er steget folk hopper over, og så undrer de seg over at de ikke når noen. Radioinnstillingene må matche resten av nettet i Sør-Norge nøyaktig — én avvikende parameter, og du er usynlig for alle andre.

Bruk MeshNO-konfiguratoren. Den er laget for akkurat dette: den setter frekvens, timing, identitet og kanaler for en norsk MeshCore-node, uten at du må taste inn tall for hånd.

Utgangspunktet for mesh-nettet i Sør-Norge, i skrivende stund:

• Region: EU868
• Frekvens: 869,618 MHz
• Båndbredde: 62,5 kHz
• Spredefaktor: SF8
• Kodingsrate: 4/5

Legg merke til at dette ikke er MeshCores standard EU868-preset (som ligger på 869,525 MHz med bredere båndbredde). Det er et bevisst valg: 869,525 overlapper med frekvensen strømmålerne bruker, og de sender ofte nok til å forstyrre. Nettet flyttet seg vekk fra det med hensikt.

Ikke stol blindt på tallene over. Miljøinnstillinger som dette driver sakte, og MeshNO er fasiten — ikke min hukommelse. Ta de gjeldende verdiene rett fra meshno.github.io når du setter opp, og sammenlign med det Oslofjord Mesh — den lokale gruppa her på Østlandet — oppgir. Er du usikker på om noden din faktisk er med, se etter deg selv på CoreScope.

Kabinett, lodding og sol

Dette er delen guidene hopper over: en node som skal stå ute, trenger et hus. Radioen tåler ikke vær, og et fint oppsett på pulten hjelper lite når det første høstregnet kommer.

Companion-kabinettene fikk vi 3D-printet av Christer Aas-Hansen — ett spesialtilpasset hus per node, med uttak akkurat der de skulle være. Repeaterne loddet vi sammen selv, med en YouTube-guide oppslått på siden — og Christer viste seg å være i en helt egen klasse med loddebolten.

«Christer lodder som andre folk puster. Presisjon i den ene hånda, øl i den andre, stødig som et stativ — hvert loddepunkt blir blankt og helt, aldri en kald skjøt. Han bommer ikke, han nøler ikke, han bare myser som trollmannen fra Oz og legger tinnet nøyaktig der han vil ha det, hver gang.»

«Gi ham loddebolten og fem minutter, så står repeateren. En trollmann med tinn, rett og slett.»

Det er uansett en fin måte å lære et kort å kjenne på: du finner fort ut hvor strømmen går når den er loddet dit for hånd.

Alt drives av sol. Resten er deler fra det store internettet og Biltema — brakett, rør, skruer, tetning. IP67, mener vi i hvert fall. :)

Så, plasseringen

Radioen er den enkle delen. Rekkevidde handler om høyde og frisikt, ikke om watt. En repeater på et tak eller en høyde med utsyn over fjorden slår en kraftigere node nede i en bakgård hver gang. Flytt den én meter opp, eller vekk fra en vegg, og du kan doble hvem den når.

Det er dette jeg liker best med det: det er et fysisk puslespill i den virkelige verden. Ikke en konfigurasjonsfil, men en topografi. Hvor står du fritt? Hvem ser deg? Det er samme spørsmål jeg stiller om alt annet jeg bygger — bare her er svaret bokstavelig talt utsikten.

---

Kilder og verktøy: MeshCore · Flasher · MeshNO-konfigurator · Oslofjord Mesh · CoreScope · MeshCore-dokumentasjon